Nyhetsbrev for august 2026
- 1 day ago
- 10 min read
Når regntidsretretten (Vassa) nærmer seg, begynner munkene å velge et passende sted å oppholde seg for den tre måneder lange perioden det gjeldende året. Når det innebærer langdistansereiser og visumsøknader, må forberedelsene gjøres i god tid på forhånd for å sikre at alt er avklart før Vassa starter—noe som faller på den første dagen i den avtakende månen i den åttende måneden etter månekalenderen. I år var et skuddår med en ekstra åttende måned (Adhikamāsa), så Vassa ble forskjøvet til den andre åttende måneden, som falt den 30. juli. Likevel, dersom uunngåelige hindringer skulle oppstå, ga Buddha tillatelse i munkeordenen (Vinaya) til at munkene kan gå inn i den andre Vassa—på den første dagen i den avtakende månen i den niende måneden—slik at de ikke mister retten til å gjennomføre retretten.
I år ved Skiptvet skogskloster har Ajahn Chanaphairee Chandawaṃso fra Wat Nong Pah Pong sluttet seg til oss for den første Vassa, mens Ajahn Anejo (fra Sverige) har sluttet seg til for den andre Vassa.
Ajahn Chanaphairee har tidligere tjenestegjort som Dhammaduta (misjonsmunk) ved Bodhiyanarama på New Zealand i ett år, Amaravati Buddhist Monastery i England i to år, samt Buddhabhodhivana og Bodhipāla i Australia i fire år. Etter å ha tilbrakt mye tid i utlandet er han svært godt vant til å bo utenlands. Han reiste hit ved å benytte seg av visumfrie rettigheter gitt via sitt offisielle Dhammaduta-pass, og leverte deretter inn visumsøknaden sin her i Norge. Vi håper inderlig at Utlendingsdirektoratet (UDI) vil innvilge hans langtidsvisum, slik at han kan bli værende og bistå med arbeidet ved klosteret slik det er søkt om.
Ajahn Anejo ankom den 20. august. Han bodde tidligere ved Skiptvet før han flyttet til Chithurst Buddhist Monastery (Cittaviveka). Han er for tiden involvert i et prosjekt for å etablere et kloster i Ajahn Chah-tradisjonen i Sverige, og vil bli hos oss fram til slutten av november før han vender tilbake til Cittaviveka.
Offisiell godkjenning som grenkloster
Under det internasjonale grenklostermøtet den 11. august nådde Sanghaen (munkerådet) en offisiell konsensus om å godkjenne Skiptvet buddhistkloster som et offisielt grenkloster av Wat Nong Pah Pong, også Suddhāvārī buddhistkloster i Brasil.
Kommende arrangementer
Åpen dag 2026
Lørdag 5. august kl. 11.00–14.00
Ordføreren i Skiptvet kommune, Cecilie Agnalt, vil offisielt åpne vår årlige Åpne Dag 2026 ved Skiptvet buddhistkloster. Programmet er som følger:
Program
Velkomst ved ordfører Cecilie Agnalt
Hilsen fra styreleder Per-Otto Wold
Kort presentasjon av klosteret og aktivitetene
Servering av autentisk thailandsk mat
Guidet omvisning på eiendommen
Enkel introduksjon til meditasjon
TArrangementet er gratis og åpent for alle.
Kanskje har du kjørt forbi mange ganger og lurt på hva som finnes bak trærne? Nå har du muligheten til å oppleve Skiptvet buddhistkloster fra innsiden. Velkommen!
Besøk på Askim videregående skole
18. september 2026: Munkene har i år, som tidligere år, blitt invitert til skolen for å undervise og gi en introduksjon til buddhismen.
Spesielle gjester
Spesielle gjester som har besøkt oss
Som nevnt i vårt forrige nyhetsbrev fra april, hadde klosteret gleden av å ønske flere seniormunker velkommen. Vi startet med Ajahn Preecha og ærverdige Abhirak (Tao) fra Santacittarama-klosteret i Italia, som reiste som representanter for ærværdige Phra Brahmasitthi (nåværende Somdet Phra Vajirasiddhācāriya) for å vie og plassere en statue av Luang Por Chah i vår meditasjonshall.
Utover dette var vi æret over besøk fra mange andre lærere:
Ajahn Phawadol (Jiew) Piyasīlo, abbed ved Wat Pah Yen Boon i Chiang Rai-provinsen, og Ajahn Knight reiste fra Santacittarama-klosteret i Italia for å besøke oss (12.–19. mai).
Ajahn Dhammiko, en seniormunk fra Sumedharama i Portugal, ledet vår sommermeditasjonsretrett (22.–28. juni); han bodde hos oss fra 12. juni før han vendte tilbake for å gå inn i Vassa-retretten i Portugal den 17. juli.
Ærv. Mantano, en svensk munk (5.–11. juni).
Luang Por Sucitto, tidligere abbed ved Chithurst Buddhist Monastery (Cittaviveka) i England, besøkte oss (6.–9. juni), det samme gjorde Ajahn Mettiko fra Muttodaya skogskloster (6.–10. juni). Luang Por Sucitto ledet med stor godhet en endags meditasjonsretrett under sitt opphold.
Ajahn Ekarit Puññakāmo, abbed ved Wat Pah Huai Khao San Charoen Dham i Ubon Ratchathani, ankom sammen med Ajahn Songphol Guṇajayo, abbed ved Wat Ubon Manee (23. juni), og reiste tilbake til Thailand morgenen etter.
Ajahn Dhammasīha, abbed ved Dhammagiri Forest Hermitage i Brisbane, Australia, var her (5.–13. juli),
samt Ajahn Ahiṃsako, abbed ved Chithurst Buddhist Monastery (5.–9. juli).
I tillegg bodde ærverdige Vūpasamo og ærverdige Khemadassī hos oss i henholdsvis halvannen måned og én måned. Bare Ajahn Khemasiri måtte endre sine reiseplaner og hadde ikke anledning til å besøke oss denne gangen; vi håper inderlig at han vil ha mulighet til å besøke oss neste år.
Vi ønsker å uttrykke vår dype takknemlighet (Anumodanā) til alle lekfolk og støttespillere som ga så fantastisk omsorg og hjelp til alle de besøkende lærerne.
Tidligere arrangementer
Sommerretrett
I år ledet den ærverdige Ajahn Dhammiko fra Sumedharama-klosteret sommerens meditasjonsretrett fra 20. til 28. juni 2026, med 12 deltakere til stede.
Amaravati-meditasjonsretrett
Ajahn Kongrit ledet den thailandskspråklige meditasjonsretretten ved Amaravati-klosteret fra 24. til 28. juli 2026, sammen med Ajahn Sudhanai Dhaniyo, med 40 deltakere til stede. Det var en ærefull anledning for retrettdeltakerne til også å bli med på feiringen av Luang Por Sumedhos 92-årsdag den 27. juli.
Helgemeditasjonsretrett
Fra 31. juli til 2. august 2026 holdt klosteret en helgemeditasjonsretrett for å markere Āsaḷha Pujā-dagen og starten på Vassa (regntidsretretten). Retretten ble ledet av Ajahn Kongrit sammen med Ajahn Chanaphairee, som nettopp hadde ankommet den 28. juli, med 9 deltakere til stede. Lørdag 1. august samlet retrettdeltakerne seg for å svøpe et nytt klede rundt stupaen – som i år var valgt til å være blått for å hedre og dedikere fortjeneste til Hennes Majestet Dronningmor Sirikit.
Å bygge relasjoner
Dugnad ved Isegran med Håpets Katedral, Fredrikstad
Etter å ha mottatt en invitasjon fra prost Einar Tjelle, deltok vi på en dugnadsdag ved Isegran sammen med Solveig Egeland, Håpets Katedrals kunstneriske leder og visjonær. Den 22. april 2026 deltok representanter fra klosteret på arrangementet og tok med seg mat for å støtte og oppmuntre de frivillige som arbeidet den dagen. Besøket ble avsluttet med en varm dialog om det å leve i harmoni med naturen, og vi ble tildelt fruktsaft samt fargerike, miljøvennlige tøyvesker håndlaget av Håpets Katedrals støttespillere.
Internasjonal Vesak-dag
Den thailandske munkeforeningen i Europa (Union of Thai Sanghas in Europe), i samarbeid med det šrilankiske munkefellesskapet og Thailands og Sri Lankas faste utsendinger til FN i Genève, arrangerte en feiring av den internasjonale Vesak-dagen den 30. april 2026 ved FN-hovedkvarteret. Ajahn Kongrit ble utpekt til å holde en tale på vegne av Den thailandske munkeforeningen i Europa. Det ble også holdt innlegg av ambassadørene og de faste representantene fra Bhutan, Kambodsja, Mongolia, Laos, Nepal, Singapore og India, samt representanter fra de faste utsendingene fra Japan, Malaysia, Myanmar og Nigeria, etterfulgt av en felles meditasjonsøkt.
Ved denne anledningen ledet ærværdige Phra Brahmasitthi (medlem av Det øverste munkerådet i Thailand, regional monastisk guvernør for region 11 og abbed ved Wat Saket Ratchaworamaha Vihara) den religiøse seremonien for å innvie buddhistiske skrifter fra Bhumibalo Bhikkhu-stiftelsen.
Arrangementet ble besøkt av ambassadører, faste representanter, medlemmer av diplomatiske korps og internasjonale organisasjoner, thailandske og srilankiske munker bosatt i Europa, samt thailandske og srilankiske lekfolk fra hele Europa.
Fredsmarsj i anledning Vesak-dagen
Norsk Buddhistforbund arrangerte en to dagers fredsmarsj 30.–31. mai for å feire Vesak-dagen. Marsjen startet fra Eidsvoll Verk stasjon, inkluderte en overnatting ved Lotus Tempel (et vietnamesisk buddhisttempel), og ble avsluttet med en Vesak-feiring ved Wat Thai Norway. Ajahn Mahasomphob fra Sumedharama var også invitert til å delta på dette arrangementet.
Ny abbed ved Sumedharama
Ajahn Kongrit reiste til Sumedharama i Portugal sammen med Ajahn Mahasomphob for å delta i seremonien for abbedskifte. Ajahn Vajiro trådte tilbake fra sin rolle som abbed—en oppgave han trofast har skjøttet siden 2012—og overdro offisielt ledelsen av klosteret til Ajahn Appamādo, en portugisisk seniormunk.
Matbod på Bygdedagen
Støttespillere og leikfolk fra Skiptvet buddhistkloster stilte med thaimatbod og en demonstrasjon av tradisjonell thailandsk fruktskjæring under den årlige Bygdedagen, som ble holdt på plassen ved Skiptvet rådhus den 13. juni 2026. Velsignet med strålende vær hadde arrangementet et større oppmøte enn tidligere år, noe som skapte en livlig atmosfære. Matboden vår tilbød gratis Tom Kha Gai (kyllingsuppe med kokosmelk) og seig-ris med mango, i tillegg til interaktive demonstrasjoner av thailandsk fruktskjæring for interesserte besøkende.
Dugnad ved Bodhibhumivana Monastery (Vingrom)
Den 27. juni 2026 reiste vi for å hjelpe til med dugnadsarbeid ved Vingrom (Bodhibhumivana) buddhistkloster for å bære og stable skifertakstein, innkjøpt av klosteret, til hovedhallen (Uposatha). Nærmere 30 personer, både munker og frivillige leikfolk fra ulike miljøer, samlet seg for å hjelpe til.
Ordinasjonsseremoni ved Santacittarama, Italia
Ajahn Kongrit attended the monastic ordination ceremony of Ven. Dhīrajitto (from Slovenia) and Ven. Jotiko (from South Africa) on July 19, 2026.
Matoffering til ekstraordinært møte (UTSE Region 3)
Leikfolk og støttespillere fra Skiptvet buddhistkloster tilberedte og ga mat for å støtte munkene som deltok i det årsmøtet i Den thailandske munkeforeningen i Europa (Region 3), som ble avholdt den 26. juli 2026.
World Peace Awards
Ajahn Kongrit og Ajahn Anejo deltok på World Peace Award 2026, ledet av Chao Khun Sweden (abbed ved Wat Buddharam, Sverige), som ble avholdt i Stockholms konserthus i Stockholm, Sverige, den 22. august 2026. Ærv. Bhikkhu Paññākara ble hedret som en av mottakerne av World Peace Award og holdt en hovedtale (keynote speech).
Utstilling av Buddha-statuer og positurer: De ulike mudraer
Klosteret arrangerer, i samarbeid med Skiptvet bibliotek, en utstilling som viser de ulike positurene og håndstillingene (mudraer) til Buddha. Formålet med utstillingen er å gi et pedagogisk tilbud til de som er interessert i buddhismen, og en mulighet til å lære og få bedre forståelse. Et annet nevneverdig aspekt ved utstillingen er at det er lagt til rette med små bilde- og figurutgaver av Smaragdbuddhaen (Emerald Buddha), som interesserte besøkende kan ta med seg som en velsignelse. Tidligere stilt ut:
Hovedutstillingen nå i august er Buddha i stillingen for den første prekenen (Dhammacakka Mudrā), for å hedre høytiden Āsaḷha Pujā og starten på Vassa (regntidsretretten). Den minnes Buddhas aller første preken, som ble holdt for de fem disiplene (Pañcavaggīya), der han veiledet dem til å forstå sannheten han hadde oppdaget gjennom sin oppvåkning. Dette står som et bevis på at Dhamma (læren) er tilgjengelig og kan læres av alle mennesker. Viktigst av alt er dette noe vi alle bør lære og strekke oss etter, særlig hvis vi erkjenner at det fortsatt finnes utfordringer i livet som må løses.
I september vil vi stille ut Buddha med almisseskålen (Piṇḍapāta Mudrā), som symboliserer onsdag. Under klosterets årlige Åpne Dag den 5. september vil det også bli stilt ut ulike Buddhabilder i klosteret. Du kan lære mer om de forskjellige Buddhaposisjonene som stilles ut av både klosteret og Skiptvet folkebibliotek fra https://www.lokuttara.net/nb/statues-and-gestures
Enten vi blir eller går, måtte vi være elsket
Av Phra Ajahn Kongrit
Å bli akseptert, respektert, forstått, og til og med rost, elsket og verdsatt, er noe alle mennesker lengter etter. Dypt inne vet vi at disse tingene ikke er noe man bare får eller gir fra én side; det må være både å gi og å ta imot, en gjensidig utveksling. Men det vi selv ønsker oss så sterkt, har vi ofte vanskelig for å gi til andre. Særlig overfor dem som er annerledes enn oss selv eller annerledes enn vår gruppe, blir det enda vanskeligere å gi.
Asmi-māna-anusaya (den subtile, bakenforliggende tilbøyeligheten til et steilt sinn og ego) er en finstemt følelse som henger ved sinnet til vanlige mennesker. Det er følelsen av at det finnes et «meg» eller et «jeg» som ligger forankret i sinnet vårt. Når det finnes et «jeg», følger det også et «mitt»—vår tro, våre meninger, våre folk og vår gruppe. Dette etterfølges raskt av følelser av å være bedre, overlegen, dårligere eller lavere, noe som fører til forakt, nedvurdering, hat, splittelse og utestengelse av dem som er annerledes enn oss.
En dag jeg satt på en kafé på Oslo Sentralstasjon og ventet på at en lekmann skulle spørre betjeningen om lov til at vi kunne spise maten vår der, la jeg merke til en mann som satt ved nabobordet. Med sinne konfronterte han en familie som var kledd i enkle, bleke og litt gammeldagse klær—ikke helt som folk flest. Om de var munkelignende eller religiøse var vanskelig å si, og det var heller ikke mulig å fastslå hvilken etnisitet eller nasjonalitet de hadde. Med en sint og aggressiv, men likevel monoton stemme, sa han noe som: «Folkene dine driter i livet mitt hver eneste dag.» Dette ble fulgt opp av to-tre setninger til med samme tyngde og toneleie. Ut fra det jeg kunne observere, virket det ikke som om mannen og familien kjente hverandre fra før. Familien som ble skjelt ut, svarte ikke; de reiste seg bare fra bordet og gikk stille ut av kaféen.
Da jeg satt der og lyttet og observerte, føltes det svært trist. Munken som fulgte meg så ikke hendelsen, så jeg fortalte ham om det. Jeg sa til ham at for at noen skal føle et slikt hat mot folk de ikke en gang kjenner, bare fordi de tilhører en bestemt etnisitet eller nasjonalitet, hva må vel gruppene på begge sider ha gjort mot hverandre for at noen skal våge å snakke så hardt og uten respekt på et offentlig sted?
Asmimānassa vinayo etaṃ ve paramaṃ sukhanti «Å fjerne innbillingen om et 'jeg er', det er sannelig den høyeste lykke.» Muccalinda sutta (Khuddaka Nikāya, Udāna 51)
Ser man det fra en annen side: Dersom noen prøver å fortelle oss at «De elsker oss, og de som de elsker, elsker også oss», ut fra min egen erfaring, enten det gjelder kroppsspråk, toneleie eller det å holde fast på en samtale uten å slippe taket, uavhengig om lytteren svarer eller bryr seg, så sitter man igjen med samme følelse: «Den som blir fortalt at han er elsket, men som ikke tar imot kjærligheten eller ikke forstår, gjør feil og må ta en streng straff.»
Å høre det høres ut som ren trussel: «Hvis du ikke elsker på min måte, eller ikke elsker dem jeg elsker, gjør du feil.» Noen ganger er det til og med fylt med raseri og bitterhet.
Følelsen av et «jeg» er svært subtil. Det er ikke lett å gi slipp på den med én gang; det føles som om noe ville mangle. Derfor er den rotårsaken til relasjonsproblemer—fra nære relasjoner, familier og kolleger, helt opp til globalt nivå—nettopp fordi dette «jeg-et» sjelden elsker eller vil det vel for «dem».
Så lenge vi ennå ikke ser behovet for å gi slipp, eller ikke klarer det ennå, bør «vi» i det minste prøve å forstå våre egne følelser litt bedre. Om vi bare forstår hva slags aksept, respekt, forståelse, verdsettelse, kjærlighet og ros «vi selv» lengter etter, vil vi også forstå at andre høyst sannsynlig ønsker akkurat det samme, ikke ulikt oss selv.
Bare det å forstå dette er nok til å finne bedre måter å uttrykke seg på enn å tvinge, presse eller true. For hvis vi selv ikke liker det, hvem i all verden vil vel like det? Hvis vi ennå ikke har en bedre måte å vise det på, bør vi ikke kaste bort tid på å vise en form for «kjærlighet» som mottakeren uansett ville ha hatt det mye bedre uten.
Til syvende og sist, selv om ingen ennå aksepterer eller forstår oss slik vi ønsker, kan vi likevel elske og forstå vårt eget hjerte. Enten vi blir eller går, vil relasjonsproblemer ikke oppstå—og om de oppstår, vil de bli mye mildere og lettere å bære.
